Johannes

Implantert fire måneder gammel

To dager etter at sønnen vår Johannes ble født, indikerte en rutinemessig hørselstest for nyfødte på sykehuset at han sannsynligvis var døv på begge ører. Denne første diagnosen var et sjokk.

Siden ingen av våre slektninger er hørselshemmede, håpet vi at det var en feiltakelse og at den neste testen ville gi et bedre resultat. Det ble utført flere hørselstester og en ABR-måling da han var fire og seks uker, og disse testene bekreftet at lille Johannes hadde svært nedsatt hørsel. I begynnelsen verken kunne eller ville vi tro det. Johannes fikk umiddelbart høreapparat, noe som viste seg å ikke være til nytte. Han reagerte ikke på lyd uansett hvor høy den var. Han reagerte kun på visuell stimulering. En undersøkelse bekreftet at Johannes ikke reagerte på hørsel ved 120 dB.

Umiddelbart etter den første hørselstesten samlet mannen min og jeg så mye informasjon om døvhet som mulig. Det var da vi hørte om cochleaimplantater. Vi hadde nær kontakt med foreldre til barn med nedsatt hørsel som også hadde fått cochleaimplantat, og de ga oss verdifull informasjon og delte sine erfaringer. Vi bestemte oss raskt for å undersøke mulighetene for cochleaimplantat.

De første undersøkelsene var lovende: CI-teamet i Würzburg i Tyskland anbefalte umiddelbart implantering. Etter konsultasjoner med barnespesialist, anestesilege og øre-nese-hals-lege, som anbefalte snarlig operasjon, bestemte vi oss for et MED-EL cochleaimplantat. Johannes ble operert uten problemer. I løpet av det korte sykehusoppholdet fikk han sin første tann og han lærte å rulle seg rundt. Hele CI-teamet ga oss mye støtte.

Lydpåsetting ble utført seks uker senere. Vi hadde sett frem til denne dagen, men vi fryktet den også. Ville den lille gutten vår reagere? Ville han høre? Audiopedagogen spilte på et triangel. Da Johannes hørte lyden for første gang, så han overrasket ut og begynte å le. Vi ble virkelig overrasket over en slik intens reaksjon fra den lille gutten vår. Vi ble også svært begeistret! Reaksjonen fortsatte hver gang han hørte denne lyden. Da Johannes ikke lenger kunne høre triangelet, sluttet han å le. Ettersom Johannes var så liten, ble det avsatt flere dager for lydtilvenning. De neste dagene var like vellykkede som den første.

Det var med glede vi så hvordan Johannes etter hvert reagerte på lydene rundt seg.Selv etter noen få uker så vi fremgang. Når Johannes sov med apparatene på kunne han bli vekket av en høy lyd. Da så han straks rundt seg for å se hvor lyden kom fra. Johannes har etter hvert begynt å lage lyder og pludre. Uten CI-en lager han imidlertid ikke en lyd.

Vi bruker mye tid på å leke og snakke med Johannes. All stimulering bidrar til hans fremgang. Fremgangen han har hatt med CI-en, har fjernet vår frykt for døvhet. Vi lever et helt normalt liv med Johannes, og deltar i mange aktiviteter. Barn med normal hørsel godtar ham selv om han har CI. De ønsker bare vite hva Johannes har på øret, og når de får forklaringen, leker de med Johannes akkurat som et barn med normal hørsel. Jeg er veldig imponert når det gjelder de mulighetene MED-EL cochleaimplantat gir. Jeg vil derfor oppfordre andre foreldre i samme situasjon til å la barnet få tilsvarende mulighet.

© 2017 MED-EL