Anjas dagbok

Etter å ha hatt nedsatt hørsel i nesten 30 år
bestemte Anja seg for å ta i mot tilbud om cochleaimplantat

Jeg heter Anja og jeg ble født med et alvorlig hørselstap. Jeg bor i Mainz i Tyskland og er 29 år gammel. Da jeg var 5 år, mistet jeg hørselen fullstendig. Siden den gang har jeg nesten ikke hørt noe på venstre side, selv ved bruk av høreapparat. Jeg var avhengig av munnavlesing og gikk på en skole for døve i Frankfurt. I de påfølgende årene bestemte jeg meg for å bli mer aktiv i den hørende verdenen – med jobb, familie, hørende venner osv. Dette førte til en del problemer med å forstå og bli forstått.

Det var spesielt vanskelig når flere var samlet. Da følte jeg meg utenfor fordi jeg ikke forstod hva som skjedde og hva de snakket om. Jeg likte å se på tv eller filmer, men kunne bare se de få filmene som var tekstet på den tiden. Det var også alltid situasjoner der det var ting jeg ikke forstod. For eksempel i forbindelse med shopping. Jeg la også merke til at noen personer unngikk å snakke med meg fordi de følte seg usikre. Det såret meg dypt.

En dag da jeg delte disse problemene med moren min, nevnte hun at hun hadde hørt om cochleaimplantat. Jeg kjente personer med cochleaimplantat, men hadde aldri vurdert denne løsningen for meg selv. Jeg begynte å samle informasjon om CI og tenkte at dette kunne gi meg nye muligheter. De fleste jeg kjente som hadde CI, ble begeistret og det oppmuntret meg. Selvsagt møtte jeg også noen som det ikke hadde gått like bra med. Jeg ble overrasket over hvor lite kunnskap det var om cochleaimplantat blant de døve. Vennene mine var imidlertid begeistret. De fortalte meg hvor fantastisk det ville bli å kunne høre musikk osv. Jeg hørte så mye bra om CI, så jeg fant ut at jeg måtte prøve det selv.

Graden av vellykkethet etter en cochleaimplantering avhenger mye av egne forventninger og viljen til å trene på lytting etter operasjonen. Jeg hadde pågangsmot nok til å kjempe for det jeg vil oppnå, og hadde tro på at jeg ville lykkes. Mulighetene til å få bedre hørsel var drivkraften min. Innerst inne hadde jeg jeg allerede bestemt meg og ingenting kunne stanse meg. Jeg innså at jeg hadde ingenting å tape. Med disse tankene tok jeg i mot tilbudet om å få operert in et cochleaimplantat.

Klikk her for å lese mer fra Anjas dagbok.

© 2017 MED-EL