Ulike typer hørselsnedsettelse

Mekanisk hørselsnedsettelse

Problemer i det ytre øret eller mellomøret som forhindrer at lyder ledes normalt, kalles en mekanisk hørselsnedsettelse. Mekanisk hørselsnedsettelse er vanligvis lett til moderat, og varierer fra 25 til 65 desibel.

I enkelte tilfeller er mekanisk hørselsnedsettelse et forbigående problem. Avhengig av årsaken til problemet kan medisinering eller et kirurgisk inngrep være til hjelp. Mekanisk hørselsnedsettelse kan også avhjelpes med høreapparat eller et mellomøreimplantat.

Sensorinevral hørselsnedsettelse

Sensorinevral hørselsnedsettelse kommer av manglende eller skadede sanseceller (hårceller) i sneglehuset og er som oftest permanent. Sensorinevral hørselsnedsettelse kalles også “nervedøvhet”, og kan være mild, moderat, omfattende eller alvorlig.

Lett til mer alvorlig sensorinevral hørselsnedsettelse kan avhjelpes med høreapparat eller et mellomøreimplantat. Cochleaimplantater er ofte løsningen for mer omfattende til alvorlig hørselsnedsettelse.

Enkelte har sensorinevral hørselsnedsettelse kun i de høye frekvensene. Dette kalles også delvis hørselstap. I andre tilfeller er bare hårcellene i bunnen av sneglehuset skadet. I den indre delen av sneglehuset, apeks, er hårcellene, som er ansvarlige for å bearbeide de lave tonene, fremdeles intakte. Kombinert elektrisk og akustisk stimulering, eller EAS, som det også kalles, er utviklet nettopp for slike tilfeller.

Blandet hørselsnedsettelse

Kombinert hørselstap er en kombinasjon av sensorinevral og mekanisk hørselsnedsettelse. Det skyldes problemer i både det indre og ytre øret eller mellomøret. Problemet kan behandles med f.eks. medisinering, kirurgisk inngrep, høreapparat eller et  mellomøreimplantat.

Et problem som skyldesr  mangel på eller skade på hørselsnerven kan føre til nevral hørselsnedsettelse. Nevral hørselsnedsettelse er vanligvis alvorlig og permanent.

Høreapparater og cochleaimplantater har ingen effekt, fordi hørselsnerven ikke er i stand til å sende lydinformasjon til hjernen.

I mange tilfeller kan et auditorisk hjernestammeimplantat (ABI) være et behandlingsalternativ.

© 2017 MED-EL